Kjenner du til en Lokal Smykkemaker, strikkekjærring eller kunstner?.


 

 

Nå som det er harde tider for alle, så ønsker jeg å trekke frem en lokal smykke-maker i oslo .

Hun lager alt fra knall fine festival smykker til enkle søte kolleksjoner rettet til mote. På siden hennes finner du et brett utvalg og prisene er stort sett under 200kr. Det er nå ryddesalg med 65-15 % avslag på div. smykker. Alle materialer blir testet for nikkel og andre metaller så du trygt kan vite at du tåler de. Jeg har lagt min elsk på flere smykker der oppigjennom!.

De siste dagene har hun postet på Instagram og Snap at det kommer det masse nytt ut i nettbutikken, noe jeg gleder meg til.

 

Det å kjøpe smykker, klær og andre produkter fra en lokal liten bedrift hjelper Norge å gå rundt. Så jeg vil anbefale deg å heller kjøpe noe fra de som virkelig trenger det i en tid som denne. Det er vinn vinn for alle siden, du får noe fint som ikke alle andre har og de får midler til å lage mer smykker eller sette melk på bordet.

 

(De leppestift øredobbene koster faktisk ikke mer en 80kr, de flotte store mandala øredobbene koster 200kr.)

Du kan gå inn og se igjennom hennes smykker HER  Faia Accessories

 

Håper du finner noe du liker.

(Vil påpeke at jeg ikke har fått betalt eller mottatt gratis produkter fra denne selgeren for å promotere henne frem).

Jeg ønsker å dele dette da jeg har sansen for unike smykker, lokale kunstnere, små bedrifter og samhold. Korriger meg om jeg gjør feil ved å ikke annonsere dette som et annonse innlegg. Jeg er ganske fersk på sånne innlegg og vet ikke helt hvordan det fungerer når man ikke tar betalt eller får produkter mot reklame.

Om du kjenner til en eller fler flinke personer som lager og selger noe via nett så sleng gjerne ned en link i kommentar feltet her, så vi kan løfte de litt opp nå 

 

 

 

 

Ending av rutiner og masse bilder fra dagens tur.

 


 

 

Jeg føler meg heldig!.

 

Den siste uken sklei døgnrytmen helt ut og det ble lange slitsomme kvelder. Treåringen sovnet midt på dagen, var full av energi og det ble aldri ro i huset. Jeg bestemte meg i går for å snu dette så vi ikke blir gale av denne karantenetiden. Tidlig opp, ut for å aktivisere kropp og hode så inn for mat, kos og kvelden.

Jeg føler meg Heldig med stor H!. For vi har en privat hyttetomt i Marka og den grenser helt til boligtomt som jeg benytter i dag. Her kan jeg gå tur med barn og hunder uten å tenke på å se etter andre folk. Vi har mulighet til å aktivisere oss uten redsel for smitte. Det er det ikke alle som har og jeg takke familien for å ha beholdt denne tomten i så mange år for den brukes godt nå.

 

Som dere så på bildene har jeg Casper, Molly og Luca kost oss på tur i dag. Vi har en fin bålplass her, og jaggu fikk vi grillet noen pølser og leita etter dinosaurer i lyngen. Casper var høyt og lavt, hjelpsom men også litt i veien for mor da jeg skulle lage bål, haha. Han kastet på alt han fant, noe som drepte bålet 2 ganger før jeg fikk ordentlig fyr i de halv fuktige vedkubbene jeg tok med meg i sekken hjemme fra.

 

Sola var nydelig!. Hundene lekte og løp rundt oss. Det føles veldig godt å komme opp dit, for der har jeg mye fine minner fra som barn. Min mamma tok alltid med seg meg, storesøsteren min og våre to hunder opp dit for å leke og spise når jeg var liten jente. Det er ett perfekt klatre-tre like ved bålplassen så jeg husker at jeg elsket å jobbe meg opp og frem der for å se langt utover skogen. Nå er Casper så liten men med tiden så skal han også få gleden av å føle seg som en oppdager i toppen av det fine treet.

Det føles godt å kunne dele mine minner med barnet mitt på denne måten. Det blir som å leve om igjen og se det gjennom hans øyne på nytt. Det kan hende han ikke syns det er noe stas og glemmer det like fort som opplevelsen. Men jeg er sikker på at han vil tenke tilbake på det med et smil når jeg er gammel og grå, og han har egne barn han må aktivisere og få ut av huset. Jeg prøver å gjøre det spennende når vi skal på Eventyr, fantasien får løpe løpsk og i dag leita vi etter dinosaurer. Vi lyttet til bakken for å høre om det var tramping, så etter egg og midt i leken fant vi en haug med hare bæsj. Da snudde jakten seg om til noe realistisk og vi prøve å finne mer spor av hare, rev, elg og rådyr. Små ting i hverdagen til barna er viktig, uansett om det er krise eller vanlige tilstander.

 

Når vi kom hjem etter turen var det bare en ting å gjøre!. Legge tur klær ute og hoppe i dusjen for å fjerne bållukt. Jeg tror vi bruke en time i det varme vannet før vi kastet oss ned i senga og satt på en film. Casper sovnet rundt 19:45 og jeg håper han sover rundt!. For de andre dagene har legge tid dratt seg ut til 23:00 tiden.

Jeg fikk i hvert fall litt tid å skrive litt, blogge og dele annet på Instagram, facebook og snap. For de som ikke følger meg der og er nyskjerrig så er det link på toppen av siden min og de tar deg rett inn på andre plattformer. Jeg har en blogg instagram knyttet til denne siden og en Dj-profil rettet mot musikk og annet. Den siste heter (Rubiloken). Koselig om du blir med over på de også.

 

Nå er det bare en ting å gjøre, publisere dette innlegger og kaste seg over en nyvasket kleshaug som skal henges opp, rydde kjøkkenbenken og finne frem en film eller serie om jeg orker før øynene lukkes for i dag.

Jeg håper du har fått noe uten av dagen din og satte pris på litt bilder og koselig mimring sammen meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Førerkort, Virus, Ny hund og Tanker

 


 

Hello, håper du utnytter karantene tiden din godt og holder deg frisk og rask!.

 

Jeg har siden sist løftet meg selv opp og frem på mange måter. Det begynte med at min bestefar kom innom meg og ga meg et lite spark i baken når det kom til førerkort, og jeg tok motet til meg. Jeg dro opp på den skumle trafikkstasjon dagen etter og besto teoriprøven med 2 feil på 14 minutter. Jeg har lenge gruet meg til å ta den prøven… så det ble aldri noe av… Nå er jeg evig glad jeg fant frem livmora mi og bare hoppet i det med begge beina. for det er som regel bare spøkelser i hode som stopper meg fra å nå de mål jeg setter meg.

Dagen etter tok jeg en kjøretime og fikk en veldig bra lærer. det fulgte tett på med dobbel timer da det var 10 timer i pakken jeg kjøpte. nå har jeg 2 timer igjen før det obligatoriske. Jeg gledet meg sånn til å ha lappen i MAI……..Men innser jo nå i disse krise tider at det var en fin drøm!   

 

Jeg fulgte jo tett med i grupper på facebook, aviser, nyheter osv. rundt viruset som da var i kina. Vi snakker typ Januar begynnelsen av februar. Jeg ba familien og venner holde litt tilbake på kollektiv og observere hva som skjer. Men de fleste lo av meg og mente jeg var hysterisk. Hysterisk for hva da??…hvor hysterisk var jeg i deres øyne som kun sa det var lurt å kjøpe litt antibac og noen masker tilfelle dette ble noe stort?. Jeg ble litt flau og skammen traff meg. Det var jo ikke sånn at jeg ville fremstå som en prepper eller en som trodde på dommedag. For jeg har aldri vært der med tankene mine.

Jeg slo meg til ro med at de som lyttet lyttet og resten fikk stå der med lua i hånda. For jeg skulle ikke være etter på klok. Nøye fulgte jeg med og distanserte meg mer å mer fra kollektivtrafikk, passet på avstand i butikken og ordnet litt med ting som var nødvendig for meg og sønnen min. Tiden hadde gått så langt at de første tilfellene her hjemme hadde slått ut og da forsto jeg at jeg hadde rett og slett vært klok og tatt ansvar.

 

Det som plager meg litt er hvor stor den skammen var for å bli sett ned på var. Dette er en seriøs situasjon, jeg har flere i familien som er i risikogruppen ink. meg selv. det er alt fra kreft, alderdom, astma og andre sykdommer i min nærmeste familie som jeg omgås. Så med min Astma er jeg redd for hva dette viruset potensielt kan gjøre med meg, og min rolle som Mor for en gutt på 3 år. Det er jo så mange andre som er kronisk syke der ute som trenger at vi passer på hvor vi er, hvem vi er i kontakt med og hva vi gjør. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ikke stoler på at flertallet holder seg unna steder de kan bli smittet, lytter til kroppen mer en en sjokoladeplate på butikken og en sammenkomst med venner.

Nå siste uken tror jeg det har gått mer opp for mange av de som børstet dette under teppet og lot smulene ligge skjult.

 

Jeg er redd!… Det burde du også være. Redd for de som ikke tåler viruset og enda ikke vet det, redd for alle de som står på jobb og risikerer helsa og livet for at du skal ha det du trenger til din familie, redd for alle de barna som sitter engstelige og ikke forstår så mye annet fra nyheter en at vi må ta grep alle sammen og at folk dør. Jeg er redd…redd for å bli syk og at min sønn skal måtte være borte fra en syk mamma og ha bekymringer i en alder av 3år.

Jeg er ikke bare redd, jeg er smart!. For jeg er fornuftig og føre var. Det redder liv og gir meg ro rundt at jeg bidrar hver dag til å minske sjansen for at din forelder eller barn, havner på sykehus. Jeg holder meg i karantene hjemme og bruker vår private skogs tomt som utløp for aktivisering og kos sammen med sønnen min og hundene. Jeg bruker facetime for å holde meg oppdatert med familien som også holder seg unna og bidrar til å få fortgang i bekjempelsen. Jeg håper alle setter ned foten og sier STOPP en halv. La oss bruke de spesielle ukene og tilstanden til noe bra.

 

Finn frem en hobby, Snakk med familien på tlf og spør de du er glad i om hvordan de har det!. Last ned noen filmer og lag en ny matrett, tiden er inne for å sette opp litt lister over mål og finne veier til å nå de. Positivt sett så kommer man nærmere folk når man ikke lenger har noe som  prioritere de vekk lenger. Samhold kommer i tider man blir alene, og det er jo på godt og vondt. Uansett så burde man se det fine med det. Når man virkelig våkner opp og ser ut av boksen sin, så er vi alle her midlertidig og vi er like.

 

Nå er det bare en uke igjen av de første fjorten dagene vi fikk med innskrumpnignger.  Det blir nok lenger, men jeg håper at vi kan se en forbedring ved at alle følger råd og bruker hode sitt riktig nå. Jo fortere vi er tilbake til normal jo bedre.

 

Jeg håper at jeg får fullført førerkortet, danset i sola, møtt venner og sett sønnen min leke med andre barn igjen snart.

 

Sånn uten om Virus snakk, så begynte jeg jo med hva som har opptatt tiden min, og det var ikke bare dette med førerkort. For jeg har stått på sterkt i mamma rollen, Hentet hjem en ny hund og holdt hode kalt.

Den nye hunden er en vakker liten herremann ved navn Luca. Han er en  2,5 år gammel (Brun) Chihuahua gutt med et stort hjerte. Det gikk mye bedre en jeg hadde trodd og han sjarmerer oss i senk hver dag som går. Jeg skal legge ut et eget innlegg om Luca så dere kan bli kjent med han også. Det blir jo mye tur i skogen med hundene og Casper, så jeg får nesten ta grep om karantene-tryne mitt, og få tatt noen fine bilder å delt de med dere. Ellers har jeg har fått malt litt, ordnet på den gamle macbooken min med musikk programmer og fått skrevet litt til på den boken jeg holder på med. Jeg har bestemt meg for å skrive 1 time hver dag nå i denne karantenetiden. Da kommer jeg i hver fall videre og får kanskje ferdig noen kapiteler.

 

Dette innlegget skulle jo ikke handle om Virus osv. men det er jo vanskelig å ikke spy ut litt tanker og følelser rundt det når man ikke har vært aktiv på sosiale medier slik som meg på en stund. Så jeg ønsker bare å si Helsa først, ta ansvar og bruk tiden din godt. Jeg kommer ikke til å skrive så mye mer om det frem over da jeg ønsker å ha positivt innhold her og kunne tilby lesere noe annet en det de allerede vet :).