Back on track.

 

 

I survived!

Fra tirsdag forrige uke og frem til fredag kveld, var jeg slått ut av influensa lignende symptomer. Det traff meg brått, etter jeg kom hjem med Casper fra barnehagen på kvelden.

Kroppen skavl, jeg var frossen, muskelsmertene begynte nederst i leggene og kvalmen kom sigende. Fort lagde jeg middag, skiftet til ull klær og la meg under dyna for å redde siste bit av kvelden. Casper var ikke dårlig, så han satt tålmodig ved siden av meg og så på sine favoritt dinosaur program på tvn.

Etter noen timer klarte jeg å stå opp og kaste i meg Paracet og Ibux, men dette var etter at jeg hadde hengt over doskålen og reversert funksjonen av det svelget jeg var født med.

Flere dager med denne fine formen ble det, og jeg orket rett å slett ikke å følge opp sosiale medier. Jeg hadde så lyst å gå i dvale. Heldigvis, har jeg verdens fineste sønn og hund, som ga meg trøst og pleie. Jeg brukte alle krefter på å fungere som en verdig mamma. Tur i skogen så både barn og hund fikk løpt litt fra seg, god mat og kos sto i fokus. Jeg er sikker på at de satt pris på innsatsen, for smilet til Casper og latteren hans var en fin bekreftelse for en sliten mamma.

Mot helgen ble jeg bedre og Casper hadde samvær med pappaen sin. Det ga meg endelig noen etterlengtet timer til selvpleie. Jeg fikk hentet meg mer inn og så vips var jeg bra igjen.

Starten på denne uken kunne ikke startet tidligere en kl. 05:00. Casper satte seg rett opp, dro frem en dinosaur bok og begynte å lære meg opp på hva en forhistorisk fugl spiser…de spiser nemlig mark!. Denne marken måtte tydeligvis studeres veldig nøye, og ingen av oss kunne sove videre før flere andre dinosaurer også nøye hadde blitt studert. Etter 20 minutter valgte jeg å gi opp søvn forsøket, så vi sto opp og begynte dagen vår.

Bussen var 23 minutter forsinket, og regnet falt ned på oss der vi sto pent å ventet. Heldigvis var vi tidlig ute i dag og hadde nok tid. Jeg var redd det skulle bli gråting i barnehagen når vi kom frem, siden Casper sovnet i vogna på bussen. Men stor og fin som han er ga han meg et smil, ett sleng kyss og sa HADE MAMMA med høy stemme.

Jeg skulle rydde hjemme… Men sovnet på sofaen etter frokost og kaffe. Da jeg våknet nå ser jeg at tiden har løpt fra meg som vanlig, så jeg får bare kline ut dette innlegget og begynne på opprydningen. Kan si huset mitt føles annerledes etter en uke med sykdom. Det er ikke mye som ligger på rett plass og klesvasken hopet seg opp.

Jeg har en superhelt kappe liggende i skapet, og den trenger jeg å bruke i dag. Så da snakkes vi senere når huset er skinnende rent.

 

Energimangel


Fisk start på dagen med en god kaffe, sund mat og riktig fokus.

Jeg har ikke helt kontroll på energi nivået mitt om dagen. Selv med gamle og ny triks, strekker ikke viljen til. Jeg vil så inderlig våkne på morgningen som jeg pleier, danse energisk på vei mot kaffekoppen og synge falskt i dusjen mens jeg har ekte overskudd til alt jeg ønsker.

Jeg håper i morgen blir en sånn dag!. Jeg skal i hvert fall gi det 100%.

Jeg har en lang dag foran meg i morgen, med endel ting å få krysset av lista. I tillegg til det skal jeg få frem sykkelen min som jeg satt til vinterlagring. Det er jo ikke snø ute, så da kan jeg spare masse tid med å levere og hente sønnen min i barnehagen på den måten. Han elsker sykkelturene vi har så dette blir et pluss for alle her hjemme.

Nå skal jeg sette meg ned i stuen og gjøre noen meditasjon og mindfullness øvelser, før en dusj og legge tid står for tur.

Det løser nok litt av det presset jeg føler rundt energi mangel om dagen.

Nå lytter jeg tålmodig til kroppen og sier meg ferdig med sosiale medier og Internett i dag.

 

 

 

 

Alenetid, Migrene og husmor-boss

Noen påstår at hund og eier ligner. Jeg kan se en viss likhet her, så da må det stemme.

 

Good Kveld.

Jeg skyter raskt inn at denne dagen har vært lang. Det var første dag med samvær for Casper og pappaen sin etter julen, og jeg fikk da litt tid til å rydde og vaske i huset. Molly fikk en lang gå tur i skogen og et varmt bad når vi kom tilbake. Litt praktisk arbeid i garasjen og veranda ble også prioritert, rett før gullet mitt ble levert.

Det er utrolig godt å jobbe seg igjennom huset oppgave for oppgave. Når Casper er hjemme sjonglerer jeg mellom å fylle hans behov, og fortsette der jeg stoppet. Det er ikke alltid like lett å da huske helt hvor man var på lista, og det hele blir en røre av små ryddig her og der. Det tar lenger tid.

Når tacoen var spist opp og roen hadde senket seg litt i heimen, ble jeg fryktelig trøtt og sliten. Jeg sliter med migrene fra tid til annen og måtte legge meg ned på sofaen, for å hvile hode litt før kvelds stell og leggetid. Heldigvis har jeg hurtigvirkende tabletter fra legen som tar knekken på den intense plagen i hode, så da var jeg good to go igjen etter en stund.

Nå som alle oppgaver og plikter er gjennomført, fikk jeg endelig tid til å oppdatere her inne. Jeg tenker det blir greit å sette opp en tid på dagen fremover hvor innlegg publiseres, for da blir det enklere for meg og enklere for dere å holde følge. Som regel har jeg mest utbytte av skrivingen på kvelden, når det er stille og hode kan få flyte fritt.

Jeg har kommet meg litt videre på den boken jeg skriver på. Så nå er det like før jeg setter i gang med første kapittel. Mye av det praktiske om karakterer skrevet ned, lokasjoner for historien og tidsforløp. Så jeg gleder meg.

Men, før jeg begynner på det skal jeg sove litt, så søndagen ikke blir så tung.

Håper du har en fin helg, og kan gi deg selv en klapp på skulderen bare for at du er deg. Det skal ikke mer til en det.

 

 

 

 

 

Interiør og oppussing (inspirasjon)

 

 

 

Inspirasjonsbilder lånt fra (Pinterest). Du kan laste ned app eller gå inn via Web for å lage den egne lister med inspirasjon og triks. Mye flott å se der!.

 

 

De siste dagene har jeg fått øynene opp for fliser som skriker, SE HIT!.

 

Jeg ser ofte at mange safer hjemmet sitt med nøytrale farger, gjerne hvitt med en kontrast vegg. Dette gjelder også Kjøkken og bad. Men, flere og flere har gått modig over til mørk, mørkgrå og svart i deler av huset. Flere forhandlere har nok merket pågang i salg av mørk innredning de siste årene, å det er gøy å se folk ta mer sjanser på å skape unike hjem. Samme med soft, matte farger.

Nå som jeg er i en utforsker del av interiør til nybygget som kommer. Har jeg laget meg mange lister på Pinterest for å finne ut hva jeg skal satse på i mitt nye hjem. Du kan lese om Bolig og Byggeprosjektet  HER

Jeg har tenkt på kjøkken og bad de siste ukene. Gått timesvis igjennom lister og bilder av luksuriøse hjem med både marmor, spenstige tapeter, minimalistisk betong, mørke innredninger og hjem som tar fantasien til en nytt kreativt plan.

Det jeg faller tilbake på er rå, tøffe fliser som skriker. Jeg ønsker en Hvit base, siden vinteren er lang og mørke farger forsterker effekten av en tung hverdag. Kropp og hode lengter etter lyset de mnd. det er mørkt, så hvorfor ikke pleie seg selv litt hjemme. Det kan fort bli kjedelig med hvitt. Så derfor har jeg funnet frem noen av ide-bildene mine og deler de med dere her. Jeg ønsker meg et lyst åpent kjøkken, med blanke glitrende fliser på en vegg. En vegg som skriker ut at jeg er litt ekstra. En vegg som flytter fokus mot der hjerte av huset ligger og skaper en wow effekt.

Siden jeg allerede har mye i gull etter bestemor og egen iherdig shopping, kan jeg dra dette videre inn i det nærliggende rommet for å skape en helhet.

 

Hva syns du om slike fliser på kjøkkenet?.

 

Over på baderommet.

 

 

 

 

 

Inspirasjonsbilder lånt fra (Pinterest). Du kan laste ned app eller gå inn via Web for å lage den egne lister med inspirasjon og triks. Mye flott å se der!.

 

Her er det så mye å ta av at jeg går helt i spinn med ideer. Som du kan se på to av bildene er det innfelte hyller i badet, som skaper plass til dekor, produkter og annet. Dette er et must for meg. Jeg vet ikke hvor ofte jeg føler den metall hengeren i dusjen til oppbevaring av produkter, henger i veien for dusjforheng eller har for liten plass til flakene med sjampo. Så i mitt neste bad skal jeg ha nok plass, opplyste hyller og pynt.

Det er uendelig med muligheter når man ser på fliser. Her har jeg samlet noen ideer rundt detaljene i montering, farge og størrelse. De fiskeben flisene er jo helt rå. Her kan man jo velge en mer nøytral farge, men skille seg ut ved å legge de i ett spesielt mønster. Jeg finner også blanke, gull og sølv mosaikk fliser innbydende. Særlig i kontrast med hvit eller krem-hvit base. Den litt mer rustikk varianten nederst ville jeg nok brukt på et toalett isteden for stort bad. Håper du ble litt inspirert av bildene.

 

Har du pusset opp eller er i gang med en prosjekt i huset?

Sleng inn en kommentar med link til siden din, så jeg kan ta en titt og bli mer inspirert.

 

 

 

Svenskehandel og langhelg

Da var langhelgen endelig påbegynt!.

Jeg startet dagen med positive nyheter. Blogg.no (support) kunne meddele at det var en liten feil i systemet som stoppet header-prosjektet mitt.

Som du nå kan se, funker bloggen som den skal.

Jeg hadde levert sønnen min i barnehagen kl.09:00 og satte fart mot Mysen. Dessverre går jo toget ut dit bare en gang i timen, så jeg måtte slå ihjel tid på Holmlia før første tog til ski gikk. Jeg ble sittende på Narvesen mens jeg drakk en kaffe-mocca og funderte på hva jeg skulle kjøpe i Sverige.

Kulda var ikke bitende i dag, men den snek seg innpå allikevel. Det ble litt død tid i Ski før neste tog kom, så jeg søkte opp litt ny musikk og ruslet litt rundt. Jeg bruser fort igjennom togturen med at jeg fikk lest litt nyheter, prata i telefonen og studert en mann som satt foran meg. Han må ha sett en film eller serie på telefonen sin. For han lagde mange forskjellige ansiktsutrykk og lo flere ganger på turen.  Han hadde en stilig mørk frakk og var i grunn en kjekkas!. Synd jeg ikke tar meg tid til å date nå, for hadde situasjonen vært annerledes rundt det, så hadde jeg nok spurt om han var singel.

Fremme i Mysen plukket mammaen og søsteren min meg opp på togstasjon. En koselig harryhandel med jentene. Jeg var målrettet og rask, for jeg skulle rekke tilbake til Oslo før 16:00 å hente Casper i barnehagen.

Her er noe av det jeg fikk røsket med meg fra butikken.

En god del kjøtt, tilbehør, godis, brus, snus og skyllemiddel.

Ett lite tips til mammaer der ute…i Sverige kjøper jeg sukkerfritt godteri til sønnen min. Han merker ikke forskjell enda, men det gjør helt klart jeg!, (haha).

Jeg fikk pakket og delt opp kjøttet, før jeg plasserte det i fryseren. Nå er versting utgiftene dekket for en stund, og jeg slipper å slite meg ut på trilletur med vogn og masse poser fra butikken.

Det er planleggingsdag i barnehagen i morgen. Så Da blir det en koselig Mor & Sønn dag på oss. Det gleder jeg meg til.

Nå har jeg funnet frem pysj, spist middag og ligger på sofaen med Molly, klar for å se en film. Molly er en mega kosegris med super oppmerksomhetsbehov, (haha). Hun kravler seg opp og rundt halsen min. Om du spør henne så får du høre at – Hvert stryk teller og døgnet har ikke nok timer til all ønskelig kos.

Jeg skal titte litt innom blogg.no og oppdatere andre plattformer før senga roper på meg. 

 

Så da ønsker jeg deg en god natt og en fantastisk start på dagen i morgen, enten du skal på jobb eller som meg har en dag fri som oss.

 

 

 

 

 

 

Endelig over på blogg.no, men det går ikke smertefritt

 

Endelig var jeg overført til blogg.no, men det går ikke smertefritt!.

 

Jeg har i en del timer, prøvd å forstå meg på det som for meg blir det nye oppsettet til blogg.no. Da jeg blogget her for mange år siden var meny og alt annerledes. Jeg gleder meg til å kunne bruke dette smertefritt igjen, men har allerede nå problemer med en feilmelding ang. Design og header.

Jeg har brukt ett standard oppsett, uten å redigere koder. Laget meg en nød header og passet på str. Og plassering. Er det jeg som begynner å bli gammel og rusten?, eller er det noe galt med blogg.no. For min del får jeg håpe det siste alternativet. For en sånn åpenbaring om urtid og alder passer seg ikke nå, haha.

Jeg sendte ut et nødskrik til følgere på snap!. Men der var det lite teknisk hjelp å mota.

Hvis du har noen tips til hvordan jeg kommer meg forbi en feilmelding som ser sånn ut…

Da hadde jeg satt pris på litt hjelp i kommentarfeltet her!. Den meldingen kommer opp når jeg trykker pubeliser. Jeg har googlet og spurt support. Jeg regner ikke med at jeg får noe svar fra support før i morgen. Så da får jeg bare sale av hesten, med hevet hode trekke meg tilbake fra Internett for i dag, og satse på et bedre løp i morgen.

 

 

 

 

 

 

 

Takk for meg, nå skal jeg over på Blogg.no

 

Foto: Rubi Chantel

Etter snart to fine uker på miniblogg, blir jeg flyttet tilbake til blogg.no

Gleden jeg fikk over svaret på Mail i dag, kan beskrives som stor!. Jeg savnet kommentarfelt for å holde kontakt med lesere, forhåndslagring av innlegg, som publiserer til samme tid hver dag. Eget design på siden, kategorier og alle verktøy Som følger med.

Det var gøy og Ikke minst lærerikt og komme tilbake til blogg-verden og ta del i miniblogg. Jeg har jo ligget på topplisten her nå siden dag en, så det skremmer meg litt å flytte plattform. For da skal det enda mer trykk til for å nå topplisten.

Jeg ser man har godt av å bruke miniblogg som en hjelp til å bli sett. Kanskje jeg gjør feil i å kaste vekk muligheten til å bli kjent med lesere her, da jeg syns tidligere når bloggen promoteres via topplisten. På en annen måte har jeg lyst å jobbe mer med bloggen og får mer goder som blogg.no bruker.

Jeg har lest mye bra fra andre bloggere her på miniblogg, de siste ukene. Folk jeg ønsker å lese mer av i fremtiden. Jeg håper også at noen av mine innlegg har truffet noen i hjerte her, og at de blir med meg over og frem i tid.

Nå venter jeg bare på å få godkjent navnet, flyttet data over og fortsette reisen min.

Om du lurer på hvordan jeg kom meg over på blogg.no. Så kan jeg si at jeg har skrevet faste innlegg, holdt meg på topplisten, og sendte en Mail til miniblogg. Der ba jeg om en vurdering av bloggen og forklarte at jeg ønsket overflytting. Gode som de var fikk jeg ett raskt og hyggelig svar.

Så da er det bare for meg å stroppe meg fast i stolen med MacBook og kaffe.

 

 

Endelig nådde klagen frem

 

Hei og hopp, klagetopp. 

Forhåpentligvis har jeg nådd toppen av trøbbel med treningskort og studio. Passe lei som jeg var troppet jeg opp på studio i dag, med ett positivt humør klar for å trene.

Jeg hadde fått hjelp av en kundebehandler på senteret, sist fredag. Hun lovet meg at de to feil utsendte inkassosakene var blitt slettet, og jeg kunne komme på mandag å trene som normalt. 

I dag satt jeg en og en halv time å ventet på at en bemanner skulle dukke opp. For kortet mitt var enda deaktivert. Jeg gikk inn sammen en venn og slurvet litt rundt i påvente av å få tilgang til jente avdelingen. Man må nemlig ha kort for å komme inn der. 

Da den ansatte dukket opp, måtte jeg forklare alt igjen. Vise frem Mail, beviser og rive meg i håret av hvor vanskelig folk kan være. Heldigvis sto jeg på mitt og sa jeg var mer en villig til å betale mnd. Prisen som de ikke hadde belastet meg for tidligere. Så lenge de fjernet inkasso tillegget. For det var ikke greit. Jeg ba om å få kvittering denne gangen, sånn at jeg er forberedt i fremtiden om de skulle bli vanskelige igjen. 

Det blir spennende å se om kortet virker i morgen tidlig, for jeg skal trene 08:30. 

Jeg fikk uansett trent i dag. Bein, rumpe, mage og smått armer. Mage og bein er sykt vondt. Jeg kan pushe meg igjennom løping, vekter og maskiner. Men, når jeg skal gå løs på råskapen selv, ved å ta situps, knebøy og planken, da sprekker komfortsonen min helt. 

Heldigvis er det tak i meg!. Motivasjonen kommer via tanker om at jeg gleder meg til å se forbedringen om ca. en mnd. Når man ligger bakpå og er så dårlig trent som meg, blir kontrasten mye større. Det er som å støvsuge etter man har kasta ut et vissent juletre. Det syns bedre en den dagelig runden på et vellholdt gulv.

Beina mine skalv, armene klarte nesten ikke løfte opp sønnen min for å plassere han i vogna på vei hjem. Vi hadde dårlig tid, for min far skulle ut å reise. Jeg hadde lyst å si hade til han før han dro.

Vi rakk selvfølgelig ikke første buss hjem, så det resulterte i 30 min inne på kiwi for å kjøpe middag. Vi endte opp med Taco i kveld. Masse grønnsaker og kjøtt. helt perfekt. Nå som middagen er inntatt skal kveldsstell gjøres og lyse slukkes. 

 

 

Eplekake, Juletrefest og Sofakos

Hei, velkommen inn i min stue.  

Jeg kan ærlig si at baking, ikke helt er min sterkeste side. Spesielt ikke med lite søvn innabords. Jeg ble sittende oppe i natt og skrive med en venn av meg på facebook, og tiden fly av sted. 

Jeg fikk meg noen få timer på øyet, før helvete var løs I heimen. Jeg hadde satset på noen foreldre-poeng, ved å skrive meg opp som baker til en juletrefest denne søndagen. 

Jeg skulle lage krydderkake, men manglet noen ingredienser. Så det falt over til eplekake I stedet. Jeg lagde dobbel røre, for å ikke drite meg ut. Den første kaken hadde jeg litt for mye røre i formen, så når toppen så perfekt ut, var den enda ganske bløt inni. Jeg fikk nesten panikk, så jeg ringte familie og venner i håp om tips. Det finnes ikke noe kjipere en, en tør kake på fest. Rask som jeg var, satt jeg risten ned på laveste hakk og skrudde over på varmluft og undervarme. Det gjorde susen!. Fikk tips av kameraten min om å skru ned varmen 20 grader og etter litt tid var den helt perfekt inni også.

Jeg fant en form til og slang sammen den siste kaken også, før mamma kom for å hente oss. 

Jeg er alltid i siste liten med alt, men jeg føler jeg presterer bedre sånn, under press. Jeg tok på meg en løs skjorte og jeans. Casper var fin i rød jule genser og blå chinos. Da var vi endelig klar for avgang, og kjørte mot barneHagen. 

Jeg hadde selvfølgelig glemt briller og hadde null reserve linser i veska. Det føltes ubehagelig å sitte inne i en stor sal med så mye fremmede mennesker, særlig når jeg ser så dårlig. Synet mitt er nærsynt, har skjeve hornhinner og er sterkere på ene siden. Det gjør at jeg ikke ser detaljer i ansikter så godt uten hjelp av briller/ linser. Bury folk og masse høy lyd, unger som løper om hverandre og finner på sprell. Jeg er veldig glad mamma og pappa ble med meg i dag. For da delte vi på å løpe etter Casper som var på eventyr. 

Nå er vi endelig hjemme, og kvelden siger på. Jeg gleder meg til trening i morgen tidlig, også skal jeg ta toget ut til Mysen etter det. Jeg og mamma skal på en rask Sverige tur for å handle litt smart-mat før Casper skal hentes i barnehagen. 

Så da blir siste del her hjemme å legge frem morgendagens klær, planlegge matpakke, pakke treningsklær og krabbe seg opp i sofaen for å se litt på TV, før det er natta. 

Mandag er den beste dagen i uka, så jeg ønsker alle en knall dag og nye muligheter. 

 

 

 

 

 

 

Hvordan snakker du til deg selv?

Pass på hva du sier til andre medmennesker!

Det er noe vi lærer fra vi er små. Det å snakke til andre, slik vi vil at andre skal snakke til oss. 
Men, hvordan snakker du til deg selv?. Når du er alene og ingen ser eller hører hva dine tanker sier.

Der er ikke ofte vi snakker om det… vi blir rådet til å fortelle andre hvordan vi har det eller å søke hjelp når ting er galt å man føler seg dårlig. 

Hvem er den første man snakket med, når det begynte å gå galt?. Det er den personen man står nærmest, den man ser i speilet hver dag og klager på fra tid til annen. 

Kanskje det ikke er lett å se det selv, å dermed legger man skylden på andre rundt seg eller media. Jeg vil tro de fleste fra tidlig alder har kjent følelsen av å dumme seg ut, en gang eller to. Kanskje gjort noe dumt og blitt lei seg over det. 

Da har man ikke kunnskap om hvor farlig det kan være å si til seg selv at. Jeg klarer ikke, jeg er stygg, jeg er for dum, jeg er for svak, jeg er feig, jeg er en hore, de ler av meg fordi jeg ikke er stor og godt trent, jeg er lav, jeg har liten tiss, jeg er bleik etc, etc. Alle de små tingene fra tidlig skole alder opp til voksen alder, påvirker hvordan våre samtaler med oss selv blir, og er. 

Er ikke samtalene med oss selv viktigere en de vi har med andre?, jeg mener så!. For uten å kunne snakke pent med deg selv, kan du ikke føre noe ekte videre. En mørk venn dannes innvendig og med flere års trening, ligger den bare der automatisk og dømmer hva du gjør, sier eller føler. 
 

Forventningene til seg selv vokser intakt med stemmen som aldri er fornøyd. Og sosialemedier feeder på alt som er igjen av tanker om selvtillit og fornuft. Kanskje det går over til å legge igjen stygge kommentarer, eller på peke andre sitt ytre. Lage konflikt i nærrelasjon eller på arbeidsplass/ skole.

Noen vil nok føle at de Ikke har noen problemer, bortforklare det med at alle snakker dårlig til seg selv en gang i blant, og late som om hverdagen og speilbildet er OK. 

Noen andre er helt spist opp av seg selv. De ser ingen råd eller hjelp i de personene som ser dem, og de nekter å høre. For følelser er ekte, uansett hva som skapte de. Og der sitter dem inne i en mørk leilighet, sover hele dagen, skaper seg dårlige rutiner og har ikke energi til å pleie seg selv eller pynte seg.

Jeg har mistet så mange venner til selvmord. Alle de var pene, vellykket på sin måte og sterke personer. Men de snakket ikke så ofte bra med selv. 

To av mine bestevenner har tatt sitt liv. En av de i 2019. Han var ikke flink med å snakke med seg selv. Han følte på alle de tingene, ikke bra nok, feil valg i livet, skuffelser, flauhet, han ble mer og mer trist. Det var ikke mange som så det, for smilet var så godt plantet i ansiktet at det kunne lurt hvem som helst. Han var en kjekk, smart og snill mann, hadde alle forutsetninger til å få et perfekt liv i fremtiden, men han så det ikke. Han lyttet til de falske, negative tankene sine om å ikke komme noen vei. Helt til han bestemte seg for å avslutte kampen. Da etterlot han seg en stor gruppe mennesker i sorg. I sorg over at han ikke så det vi så, at han ikke hørte på hva vi sa, og at mørket kom så langt inn i rota uten at vi så det.

Nå som alle sier søk hjelp!. Spesielt etter denne tiden med Ari sitt selvmord. Så ønsker jeg å si til deg, Snakk pent til deg selv. Finn trygghet i deg selv, ikke bli utålmodig. Forebyggende arbeid for alle mennesker er å kunne like seg selv. 

Om du føler deg dritt… men prøver å si I speilet, (du er en fin Jente/ Gutt, Kvinne/ Mann). Så vil du nok ikke helt kjøpe det du sier til deg selv i speilet på morgenen i starten. Du kan lage grimaser og le av hvor gal du føler deg, i forsøket på å finne deg selv igjen. Fakta er at den tiden du investerer i deg selv, får du Max utbytte av om en liten stund. 

Ingen blomst gror over natten!. Det skal en tid med pleie og innsats til før man får det man har sådd. 
 

Jeg selv har følt på dette, og bevist lurt meg selv ut av det mørke hullet jeg forsvant ned i etter traumer som ung jente. Jeg gjør forebyggende arbeid hver dag, forteller meg selv at følelser er midlertidige og fortjener ikke en permanent handling eller holdning. Alt går over!. 

Jeg ser meg i speilet å tenker at jeg er en vinner, selv om jeg til tider ser mørke ringer under øynene, tørr hud, en kvise eller to, strekk merker på magen, bleik hud osv. Jeg ser forbi dette og selv om jeg ikke føler meg pen den dagen,  så fortjener jeg i hvert fall å føle meg bra!. Slik du også fortjener.

Jeg skulle ønske at alle hvertfall en eller to ganger om dagen, sa til seg selv høy eller via tanker. Du er fantastisk, du gjør en bra jobb, du er vakker/ kjekk, du har et pent smil, du er verdt det, du er sterk, du vinner livet, du kan og vil jobbe med deg selv, du er stolt av hvem du er og dine kamper Osv. (Les det en gang til)

Bare litt er bra nok!. Til slutt vil du knekke tanke koden. En annen teknikk er å bite på en blyant!, legg den på tvers i munnviken og se deg i speilet. det sender signaler til hjernen og lurer deg til å tro du er glad selv om du lei deg eller nedfor. 

Man får høre at om man mobber noen andre, så kan de bli lei seg, deprimert, sinte og frustrerte. De kan til og med finne på å ta selvmord. 

Hvorfor putter du deg selv i den situasjonen, når du vet hva det kan gjøre med andre?. 

Livet er hardt for alle og fra dagen i dag, må Du ta ansvar for deg selv, din glede og velvære. Aldri slutt å jobbe med deg selv på denne måten. Du fortjener hele verden og følelsen av at du har gitt det til deg selv.